Dette flotte diktet stod i en lokal avis og jeg tillater meg å gjengi det :)
"De kom fra urtids leie, fra fjell med ville strå,
men må for alltid siden med blikk i undring stå
på tunet der og løfte sin mule tørr mot vind,
mot nesten glemte dufter fra utenfor en grind.
Fra grinder bakom skoger, helt dit hvor ingen vet
at føllet kanskje lekte og kom fra evighet.
Der gresset saftig bølget før kvasse hender slo
til jord foruten undring en dag da livet lo.
Det sitrer svakt i lender, der frihets styrke bor.
En muskelkraft før spranget, som ikke aner hvor.
En hest med føll som lytter mot fjell det aldri når,
men napper atter tørrgress bak grinda der det står."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Så fint!!!!
Legg inn en kommentar