Vår vakre røde

 

Dag Otto er hans navn

 

Han blir 5 år nå i sommer

 

Vet å kose seg gutten

 

Stadig på spasertur

 

... men vet å ta seg en rast i det grønne gresset

 

Barnebilde må vi jo også ha med - fra Skugstad gods i Blaker

 

Stortrivdes i stallen med hestene

 

"hysj, jeg ligger klar for angrep"

 

Tittei!

 

Godt grep om stammen - unge Dag Otto

 

"Halla"

 

kjempeflått

 

God sommer

www.finn.no

Mine vakre jenter er solgt, vi må bruke fritiden vår på familien og frk. Trine.

Av den grunn skal jeg selge en del utstyr etter jentene og har lagt ut en annonse på finn.no, men siden det er så mange forskjellige ting, linker jeg til bloggen min også.

Alt lær er vasket og smurt 2 gng. årlig samt rengjort når vært møkkete/svett etter arbeidsøkter. Har                vært oppbevart i oppvarmet rom i stallen.

 

Horze Ravenna, bittløst hodelag kr 200,- 

 

3 stk. bitt kr 50,- pr. stk.

 

 

Gjord kr 50,-

 

 

Skjøtegjord, gjordforlenger kr 25,-

 

Hodelag, brunt, med nesereim og brune tøyler, cob, kr 750,-

 

 Hodelag, islandshest, svart med blå tøyler kr 50,-

 

 

  

 

Hodelag, svart, full, kr 200,-

 

Brune tøyler kr 50,-

 

 

 Stigbøyler og reimer samlet kr 500,-

 

 

Taugrime kr 25,-

 

nesereim, brun, kr 50,-

 

 

 Lonsjeringstau kr 50,-

  

 

 

               

               

 

Kattevask

Hvitvask
Farget vask
Ullvask
Kattevask

 

Bambi i hekken

Oppdaget et rådyr som lå i hekken utenfor stallen på fredag.

 

Første blikk av det var bak vedburet under.

 

Jeg "lusket" meg etter, for jeg tenkte at det ikke skulle rømme

 

... men det gikk inn mot hekken (hm?)

 

 

 

Så la det seg ned (hm? igjen). Jeg gikk nærmere og nærmere og tok bilder, tok telefonen og ringte viltnemda i Sørum og Jan Erik skulle komme og se på det.

 

 

Jeg var i mellomtiden borte hos det og berørte det med skotuppen, men det lå like rolig, pustet tungt (redd?), men ikke en lyd. Tok turen for å finne sporene hvor det hadde kommet fra.



   

 

Så kom Jan Erik, han forsøkte å stable rådyret på beina og støttet det og prøvde å få det til å gå, men det var ingen sjanse for det.

 

Jan Erik syntes det var lite muskler i dyret og det hadde en veldig stor mage. Han antok at det var forspist, hadde forstoppelse eller kolikk. Da har det ikke store sjansene for å overleve ute i det fri heller. "Oppsøkte det oss mennesker for at det skulle bli oppdaget, for at vi skulle hjelpe det?" Hvem vet.

 

Her endte Bambi sitt liv, men det var det beste for dyret.

 

 

 

Kofferten har funnet sitt opphav

http://blogsolbakken.blogspot.no/2010/11/i-stadig-fornyelse.html

Mitt blogginnlegg i november 2010 viser litt om en koffert som jeg fikk av min snille nabo i nr. 99. Jeg etterlyste informasjon om kofferten fra Fritz Göhring AS og i dag - drøyt 3 år seinere, fikk jeg følgende e-post fra en herremann med navn Dag Halgard:


" Ser at du på din webside fra 21. november 2010 etterlyser opplysninger om kjennskap til merket i den avbildete kofferten.Johan Friedrich (Fritz) Göhring, f. 1872 i Coburg i Tyskland, var min bestefar.I 1904 fikk han ”Borgerbrevet”, dvs han fikk retten til å arbeide som sadelmaker i Kristiania.I 1909 ble han norsk statsborger, og var da blitt sadelmakermester.Han drev sin virksomhet fram til ca 1946.Min far, Fritz Halgard, hadde da jobbet flere år i bedriften, og han drev den fram til høsten 1968.Kofferten du har, kan jeg ikke nøyaktig datere, men ut fra utseende (jeg ”vanket” i bedriften som guttunge), ligner den på de koffertene som ble laget på 1920-30 tallet.  Merket er i allefall det som ble brukt på den tiden. Den minner meg dessuten om mange av de reisekoffertene som bestefar og min far vedlikeholdte for Slottet. Som en kuriositet kan jeg jo fortelle at kong Haakon og bestefar var losjebrødre.  Som regel satt de ved siden av hverandre under middagene i losjen.

Var dette av interesse?"

Tulipantid

Et hyggelig besøk hadde med seg denne superkoselige blomsterpotteskjuler som også kan brukes til så mye annet, bare vent å se.

Det var Hyacinter i den når jeg fikk den, men de kunne heller ikke leve evig, så det ble tulipaner i den i stedet.

 

Takk Marianne

 

Ta vare på stunda

H. L. Fredheim har gitt oss noen vakre ord:

"Ta vare på stunda,
slepp a inn når a banker på
rødd plass ått døkk mitt i søkna,
for stunda er her og nå.

Lær å sette deg litt neppå,
såmmå åssen a er,
for noe har a å gi deg,
det er derfor a er her.

Ta godt var på stunda
og takk for den tida hu satt,
for akkurat denne eine,
hun kjem aldri att.

Du trudde for lenge at stunda var noe du skulle få,
berre du eingong var ferdig, med det du dreiv på med nå,
men du rakk alder å åpne, de gonga hu banke på,
og skjønte for seint at stunda støtt er her og nå."

 

Så jeg ber dere, tenk på å leve i nuet, glem fortiden, ikke grue deg for fremtiden, ikke "bare" tenkt på det dere skal gjøre i morgen. "Ta vare på stunda."