Nostalgi - stølphus - stabbur

Det er vel som en bekjent sa "du begynner å bli voksen".

Ja, jeg har fått mer og mer sans for det gamle, minner, affeksjonsverdi på gjenstander og det føles godt.

Siste tilskudd i affeksjonsgruppen er et stølphus, som man kaller det i Hallingdal, som min bestefar Amund lagde da han ble pensjonist. Rundt 1970 lagde han en rekke slike stølphus og ga bort til familie og venner.

Jeg er så heldig å ha fått et slikt et jeg også, fikk det av mamma og pappa for kort tid tibake - det var en slektning som ga pappa det for at han skulle kunne gi det til meg siden jeg ønsket det sååå fælt. Pappa syntes det var leit å overta noe som denne slektningen hadde fått for mange år tilbake, men slektningen ønsket at bestefars barnebarn skulle ha gleden av det. Takknemlig.

 Jada, nå venter jeg på at "takshingelen" skal tørke - for du ser at det er tunger av takshingel ikke sant? - så skal jeg finne en verdig plass til dette flotte stølphuset.

Bambi i hekken

Oppdaget et rådyr som lå i hekken utenfor stallen på fredag.

 

Første blikk av det var bak vedburet under.

 

Jeg "lusket" meg etter, for jeg tenkte at det ikke skulle rømme

 

... men det gikk inn mot hekken (hm?)

 

 

 

Så la det seg ned (hm? igjen). Jeg gikk nærmere og nærmere og tok bilder, tok telefonen og ringte viltnemda i Sørum og Jan Erik skulle komme og se på det.

 

 

Jeg var i mellomtiden borte hos det og berørte det med skotuppen, men det lå like rolig, pustet tungt (redd?), men ikke en lyd. Tok turen for å finne sporene hvor det hadde kommet fra.



   

 

Så kom Jan Erik, han forsøkte å stable rådyret på beina og støttet det og prøvde å få det til å gå, men det var ingen sjanse for det.

 

Jan Erik syntes det var lite muskler i dyret og det hadde en veldig stor mage. Han antok at det var forspist, hadde forstoppelse eller kolikk. Da har det ikke store sjansene for å overleve ute i det fri heller. "Oppsøkte det oss mennesker for at det skulle bli oppdaget, for at vi skulle hjelpe det?" Hvem vet.

 

Her endte Bambi sitt liv, men det var det beste for dyret.